Sola Airshow

Åpningen av Stavanger Flyveplass

Details

Sola 1937 Det få tenker på er at det er 70 år siden Sola hadde sitt første flystevne. Åpningen av Stavanger flyveplass (Sola) var satt til 29. Mai 1937 klokken 18.00. Først skulle kommunens representanter ha ordet, deretter skulle Hans Majestet Kong Haakon 7. Foreta den høytideligee åpningen. De første flyene som deltok, landet på Sola allerede dagen før. De kom både enkeltvis og i flokk. Fredags-kvelden var det ikke mindre enn 26 fly på plass på betongbanene eller flytende nede I Sømmebukta. Alle de norske militærmaskinene var kommet. Det var tre Fokkere CVD og tre Scimitar-fly som var til oppvisningen. Stevneleder, kaptein Ole Reistad, landet med egen Fokker I følge med Moth. Marinen stilte med tre norskbygde MF.11 og tre italiensk-kjøpte Breda-jagere.

Programmet til det første flystevne så slik ut:

Program ved åpningen av Stavanger flyveplass og norsk aeroklubbs internasjonale flyvestevne. 29. 30 og 31 mai 1937.

Lørdag 29, mai kl. 17.00
H.M Kongen ankommer til Stavanger med D. "Kronprinsesse Mártha"

kl. 18.00
H.K Kongen foretar åpningen av Flyveplassen. Flyveoppvisning. Samtlige tilskuerplasser må være inntatt innen kl. 17.30

kl 21.00
Folkefest på Bjergsted.

Søndag 30. mai kl. 14.00
Internasjonal flyveoppvisning av ca. 3 timers varighet. Samtlige tilskuerplasser må være inntatt innen kl. 13.30

kl. 20.00
Turisttraffikkomitéen for Stavanger og Rogaland arrangerer middag på Sola Strandhotell.

Mandag 31. mai kl. 10.00
H.M Kongen avreiser med D. "Kronprinsesse Mártha"

kl. 12.00
Oppvisning og demonstrasjon av de forskjellige flytyper på flyveplassen.

I alt kom det 42 fly til det første flystevne på Sola, av disse var 8-10 sjøfly. Det var færre enn ventet. Flere land holdt ikke sine løfter om å la seg presentere. Ved defileringen på Lørdagen deltok ett fly fra hvert land. Aftenbladet registrerte noe skuffet at bare 11 fly deltok. Flyene satte først kurs for Stavanger og samlet seg der. I spissen fløy DNL`s Sikorsky S-43 "Valkyrien" ført av Bernt Balchen, så kom tre av Hærens fly, Gander Dowers Rapide "The Aberdoniania" som var Storbritannias representant, tre norske marinefly, en liten rød Nederlender (en Moth eller en Miles Falcon), Lufthansas Junkers G.38 " Feldtmarschall von Hindburg" . Dette var europas største rutefly. Føreren var også stor, Kaptein Bauer var en av tysklands mest kjente flyvere. Han var 130 kg og mange påsto at flyet var bygd etter han. Flyet hadde ett vingespenn på 46 m, I vingefestene var der salonger hvor passasjerene kunne se rett framover gjennom store vindu. Flykroppen var 26m.Til slutt kom det Svenske autogiret som var forløper til helikoptere. Maskinen Rolv van Bahr og er senere havnet på Teknisk museum i Stockholm.

Åpningen staret med kunstflygning av ingeniør Emil Kropf. Han var æresmedlem av Norsk Aeroklubb og fløy en Focke-Wulf Stieglitz. Så kom de tre norske Scimitar-jagere fra Hæren. Mens Viggo Widerøe slepte den tyske seilflygeren Ludwig Hesstvedt opp i 800 m høyde, klatret tre av Marinens Breda fly og hadde oppvisning I kampflyvning og stupbombing.

Søndagen var været så stygt at det ikke ble så mye flyvning, men folk stømmet likevel ut til flyplassen. Tilskuer mengden ble anslått til 30 000 bare på lufthavnområdet. I tilegg var det svart av folk på alle gratishauger. De norske flyene skulle flyve i formasjon men været var så stygt at de kom fra hverandre. Brødrene Widerøe fløy kunstflyvning og tok knekken på en ballonkamp. Stevneledelsen fant imidlertidig ut at det var for vågelig å fortsette programmet I det fæle været.

I to dager vaiet flagget over Stavanger og Solaflyplass. Den tredje dagen ble det firt på halv stang. En ulykke satte punktum for åpningen av flyplassen. Tre Scmitar-jagere fra Hæren gikk opp etter at det hadde vært glideflyvning og den kjente fallskjermhopperene Ole Næss hadde foretatt et utsprang. Næss landet på betongbanen og slo seg så fælt. Ulykken med Stupbombingen hendte under det andre stupet mot flyplassen fra stor høyde. De tre flyene stupte sammen i stor fart mot bakken, det siste flyet kom litt for lavt inn og gikk rett i bakken og knuste. Stupjageren hadde en fart på nærmere 400 km/t og ble slengt nærmere 200 m bort fra stedet det traff bakken. Flyet ble liggende som en samenvridd masse av knuste enkeldeler med den omkommne flyveren, løytnant Kåre Winterthun, blandt alle vrakrestene. Stevnet ble øyeblikkelig avlyst.